Hallgeir fra Luksusfellen: Et eldorado for forbrukslån
hamburger_beige_dark
helper

Blogg

Et eldorado for forbrukslån

Myndighetene har endelig våknet fra tornerosesøvnen som har fredet forbrukslånsbankene i over et tiår. Men det er for seint for svært mange kunder.

Se alle våre blogginlegg
Hallgeir Kvadsheim

Foto: Rune Bendiksen

Hallgeir Kvadsheim

Skribent, foredragsholder og økonomisk rådgiver

Hallgeir er skribent og foredragsholder innen privatøkonomi. Han er aller mest kjent fra tv-serien Luksusfellen som går på TV3.

Nordmenn skylder over 117 milliarder kroner i forbrukslån! Rundt halvparten er kredittkortgjeld. Dette er gjeld med renter som ligger 6-10 ganger høyere enn boligrentene. Effektive renter langt over 20 % er ikke uvanlig på denne typen usikra lån.


Den prosentvise økningen har vært tosifret de siste årene, langt høyere enn for ordinær gjeld. Misligholdet er også klart høyere enn for andre typer lån, og tapene øker faretruende.



10 år

Som programleder i Luksusfellen har jeg sett denne utviklingen på altfor nært hold. Da vi startet opp serien for drøyt ti år siden, var det ikke forbrukslån som våre deltakere slet mest med. Nå, derimot, er nesten alle våre deltakere lastet opp med denne type dyr gjeld.


Hva har skjedd? Hvorfor er Norge, et land med lav arbeidsledighet, god lønnsvekst, et stabilt arbeidsmarked, rekordlave renter, og hvor de fleste eier egen bolig, blitt et eldorado for banker som tilbyr svindyre lån? En god og sunn økonomi skulle vel ikke tilsi en slik vekst av ”usunne” lån?


Markedsstørrelse usikret gjeld i Norge (milliarder NOK)

Kilder: Finanstilsynet.

6 grunner for at forbrukslånsbankene har blomstret i Norge

1. Ivrige investorer: Å bygge en bank fra scratch krever mye penger. Mange bransjer sliter med å tiltrekke seg oppstartskapital fra investorer. Men ikke denne bransjen. Bank Norwegian ledet an. De fikk bokstavelig talt en flying start gjennom flyselskapet Norwegian som både bidro med kapital, men ikke minst et stort kundegrunnlag gjennom bonuskort. Inntjeningen har vært formidabel og har gjort investorene tørste på flere nystarta banker. Mange ville bli med på ”det neste Bank Norwegian”. Symptomatisk nok har nesten all nyetablering i bankmarkedet de siste ti årene vært rene forbrukslånsbanker.


2. Snylter på sikringsordningen: Alle banker som skal låne ut penger, må først låne inn penger i pengemarkedet: Fra formuende investorer, pensjonskasser, store bedrifter eller fond. Men forbrukslånsbanker, som ofte har kort historikk og lavere kapitalbase, må betale en langt høyere rente i det proffe pengemarkedet enn etablerte banker som DNB og Nordea. Løsningen har vært å låne i privatmarkedet, ved å tilby deg og meg en sparerente som er høyere enn de etablerte bankene. Slik kan de selv låne inn penger til 2 % og låne ut til 20 %... Men disse bankene hadde neppe fått så mange innskuddskunder med mindre de kunne lokke med at de har den samme innskuddsgarantien som resten av bank-Norge. For hva gjør det vel om banken er ny, så lenge ditt innskudd uansett er dekket inntil to millioner kroner? Dette har vært ekstremt viktig for å lokke til seg billig kapital.


3. Dårlig kredittvurdering: Feil folk får feil lån. Og en av årsakene til dette er dårlig og rask kredittvurdering. Det har vært få, om noen, krav til kredittvurdering på denne type lån. Og den såkalte frarådningsplikten i finansavtaleloven biter ikke på denne type gjeld. Paradokset er åpenbart: Hvis du skal ha et boliglån, som er gjeld sikret i fast eiendom, og med en lav rente, blir du sjekket langt, langt bedre enn om du låner penger uten sikkerhet til skyhøy rente. Les gjerne den siste setningen om igjen. Du ser paradokset? Kanskje ikke hvis du er banksjef, for høyere risiko betyr høyere rente. Med andre ord kan man hente inn slapp kredittvurdering gjennom høye renter. Men fra kundens ståsted blir det annerledes. Man skal ha en ganske solid økonomi for å takle et stort forbrukslån til 15 % rente. Men det sjekkes ikke nevneverdig.


Bankene sjekker riktig nok at du ikke har betalingsanmerkning og at du har en viss inntekt, men de kan for eksempel ikke kontrollere hvor mye gjeld du allerede har, med mindre de ber om din skattemelding. Og selv den er jo ofte utdatert.


4. Vill, vill vest: Finanstilsynet innførte riktig nok nye og strengere retningslinjer for kredittvurdering av forbrukslån. Merk ordet retningslinjer. Det betyr, grovt fortalt, at myndighetene forventer at bankene følger reglene, men banker som ikke følger dem, har ikke blitt straffet. I denne bransjen funker ikke slikt. Finanstilsynet gjennomførte for noen måneder siden en inspeksjon hos seks av de største forbrukslånsbankene. Resultatet var nedslående: Flere av bankene hadde ikke tilpasset seg viktige bestemmelser i retningslinjene. Kredittvurderingen var mangelfull og flere banker hadde underveis i søknadsprosessen tilbudt kunder høyere lån enn de opprinnelig hadde søkt om. Nylig ble retningslinjene omgjort til forskrift, noe som sikrer et sterkere forbrukervern.


Forbrukertilsynet har også innført strengere regler for markedsføring av usikret kreditt, men i en tilsynsaksjon i vår avdekket tilsynet brudd på reglene for markedsføring hos 36 av 48 undersøkte banker!


5. Lav risiko 1: Effektiv inndrivning: Norge har et svært effektivt system for tvungen inndriving av misligholdt gjeld og inkassokrav. Hvis du dropper å betale forbrukslånet ditt, går det kort tid før kravet er sendt til politiet (Namsmannen) i kommunen du bor i. De har mulighet til å trekke i lønna di eller ta pant i bil eller bolig. I verste fall blir det tvangssalg. I Norge har de fleste både jobb og fast lønn. Dermed er det kort vei for et lønnstrekk som kan vare i 24 måneder. Da får banken betjent både renter og gjeld, samt alle kostnader forbundet med å sende saken til inkasso. I andre land risikerer banken å måtte bære deler av kostnaden selv. Men ikke i drømmelandet Norge, et perfekt sted for misligholdt forbrukslån.


6. Lav risiko 2: Inkassoselskapene kjøper: Og selv om banken gir opp det misligholdte lånet, kan de få store deler av pengene tilbake ved å selge kravet videre til inkassoselskapene! I noen tilfeller har bankene fått opp mot 100 % av hovedkravet tilbake i dette salget. Så sikre er inkassoselskapene på at de skal få tilbake pengene gjennom Namsmannen. Og selv om de må gi opp enkelte lån, har de jo mulighet til å få høye renter på kravene som faktisk går til lønnstrekk.



Jeg er ikke mot forbrukslån. Jeg mener bankene naturligvis skal tilby dette produktet. Det er ikke alle som kan låne penger av foreldre, eller har fast eiendom som kan pantsettes. Selvsagt skal også disse personene kunne låne penger. Men markedsføringen må gjøres mer edruelig, kredittvurderingen langt bedre, og det bør være langt bedre konkurranse om rentevilkårene. I så måte ønsker jeg aktører som Kredd velkommen, som forhåpentligvis vil kunne filleriste denne bransjen til beste for kundene!



Lyst til å lese flere innlegg som dette? Lik oss på Facebook!




Se andre blogginnlegg fra Kredd