Ingen steder å gjemme seg

Stor økonomisk usikkerhet og høye priser på aksjer, obligasjoner og eiendom gjør at det er få steder å gjemme seg. Folkefinansiering kan være et lukrativt gjemmested.

Her kan du få en rente på dine dine oppsparte midler som ligger godt over bankrente, uten at risikoen øker tilsvarende.

Du låner rett og slett ut penger direkte, via av en elektronisk plattform, til kredittverdige låntakere - som i dag betaler en alt for høy rente i forbruksbankene. Vinn, vinn med andre ord.

2018 – året uten avkastning

2018 endte opp som et år hvor investorene ikke fikk avkastning på pengene, hverken i obligasjoner eller aksjer (indeks). I eiendom er det heller ikke mye (real)avkastning å skryte av.

Og i banken er renten så lav at inflasjonen og skatten spiser opp stadig mer av pengene dine. Kjøpekraften svekkes sakte men sikkert.

Lettelsesrally

Inn i 2019 har aksjemarkedet opplevd et lettelsesrally, fyrt opp av en oljepris som siden bunnen, midt under julefeiringen i fjor, har fått en kraftig rekyl opp på over 30 prosent.

At fryktnivået for en utstrakt handelskrig mellom USA og Kina er betydelig redusert, samt at de lange amerikanske rentene har tatt seg en pust i bakken, har også vært sentralt drivstoff.

Men at sistnevnte, de lange rentene, ikke stiger lenger - skyldes imidlertid det faktum at utsiktene for den globale økonomien ikke er så god.

Frykt for resesjon

Resesjon, to påfølgende kvartaler med negativ vekst i økonomien, er et ord som går stadig hyppigere igjen på investorenes lepper. Her ligger nok Europa, med Tyskland i spissen, først i løypa.

Med svakere økonomisk vekst følger også svakere vekst i inntjeningen til selskapene, som i den vestlige verden, med USA i spissen, har blitt stadig mer forgjeldet. Stor er derfor også risikoen i markedet for selskapsobligasjoner.

Med dette bakteppet synes prisingen av både aksjer, obligasjoner og eiendom å være i den klart høyere delen av skalaen.

Under ser man en graf over den historiske utviklingen i Shiller PE Ratio. Dette sier noe om hvor dyrt aksjemarkedet er i forhold til inntjeningen i selskapene over de siste 10 årene. Denne har ikke vært høyere siden dotcom-boblen ved årtusenskiftet.

Gule og røde flagg

Flere kjente og gode investorer har viftet med både gule og røde flagg. En av Norges beste investorer, Øystein Stray Spetalen, har store deler av sin milliardformue trygt plassert i banken, til negativ realrente. Men han er villig til å gi slipp på litt kjøpekraft fremfor å tape penger i kapitalmarkedene.

Norges kanskje beste strateg når det gjelder hvor du bør plassere pengene dine, Peter Hermanrud, sitter veldig nær utgangsdøren i aksjemarkedet. Han ser ikke bort i fra at vi kan få et børskrakk til høsten. Hans kollega i Sparebank 1, analysesjef Pål Ringholm, er redd for at det kan smelle i markedet for selskapsobligasjoner.

Også investorlegenden Warren Buffet (88) og hans partner Charlie Munger (95) er bekymret. I sitt årlige brev til aksjonærene i Berkshire Hathaway skriver de; «Prisene på virksomheter med anstendige utsikter på lang sikt er skyhøye». Selskapet satt ved årsskiftet med 132 milliarder dollar - ettusen etthundre og trettifem milliarder kroner - i krigskassen (bank og korte rentepapirer). Norges rikeste mann, John Fredriksen, har 35 milliarder kroner i tilsvarende kasse.

Sikre obligasjoner – finnes ikke

En fallende rente siden midten av 1980-tallet (USA) har ført til en historisk lang oppgangsperiode for investorene i statsobligasjoner (når renten faller stiger kursen).

Særdeles ekspansiv pengepolitikk over hele verden etter finanskrisen, med pengetrykking og obligasjonskjøp på høygir, har gitt negative renter i flere vestlige land. I vårt naboland Sverige ligger sentralbankens styringsrente fremdeles i minus, med 0,25 prosent.

Investorene er med andre ord villige til å betale penger for at Staten skal oppbevare pengene trygt for deg. Da slipper man riktignok skatt, men med positiv inflasjon taper pengene seg til dels betydelig i verdi.

Nå som pengetrykkingen er i ferd med å stoppe opp, er festen - og nachspielet, i (stats)obligasjonsmarkedet definitivt over. Bakrusen kan bli tøff for mange.

Taper på å ha penger i banken

Inflasjonen i Norge er nå over tre prosent. Kjerneinflasjonen – den underliggende inflasjonen (justert for avgifter og strøm), ligger over Norges Banks langsiktige mål på to prosent. I tillegg er gjelden blant norske forbrukere fortsatt på et rekordhøyt nivå.

Det kan føre til at Norges Bank fortsetter å heve renten i henhold til siste oppdaterte renteprognose (rentebane). Men det er langt fra sikkert. Svakere økonomiske utsikter globalt og fortsatt lave renter hos våre europeiske handelspartnere, samt et boligmarked i sideleie, drar i motsatt endring.

En av de såkalte sjefsøkonomene, Jan Andreassen i Eika Gruppen, mener økonomien blir så kjølig fremover at sentralbanksjef Øystein Olsen bør holde styringsrenten i ro på dagens 0,75 prosent. Mens andre sjefsøkonomer har bommet stygt i sine rentespådommer de siste årene har Andreassen vært en særdeles god spåmann.

Uansett, bankene, med Rune Bjerkes DNB i spissen, er ikke så veldig flinke til å øke innskuddsrenten selv om styringsrenten settes opp. Utlånsrenten derimot, er de raske med å øke. Enten de viser til Norges Banks økte styringsrenter, eller stigende renter i pengemarkedet, hvor bankene henter brorparten av sin utlånskapital.

Høyere rente – uten tilsvarende økt risiko

I dette usikre markedsklimaet for investeringer er det mange som velger å følge Spetalens råd, om å sette pengene i banken. Bedre med lav rente og redusert kjøpekraft enn å risikere tap i de usikre kapitalmarkedene er som nevnt hans mantra.

Det finnes dog et meget godt alternativ for investorer til å oppnå mye bedre avkastning enn i banken, uten at risikoen øker tilsvarende. Crowdfunding, eller på godt norsk folkefinansiering. Via av en elektronisk plattform møtes långivere og låntakere.

Renten på lånet, bestemmes basert på den risikoen de respektive låntakerne representerer. Vi snakker da gjerne om et rentespenn, nominelt, fra rundt tre til åtte prosent.

Like strenge krav til kredittverdighet

Selskaper som står bak de elektroniske plattformene kan formidle utlån av penger på en mye mer kostnadseffektiv måte enn banken. Og de må forholde seg til samme kravene ved kredittvurdering av lånesøkerne som de fysiske bankene. Likeledes må de selvsagt ha konsesjon fra Finanstilsynet.

Lånekunden kan derfor ikke ha mer i samlet lån enn fem ganger inntekten, og må kunne tåle en renteoppgang på minst fem prosentpoeng. At sistnevnte skulle inntreffe de nærmeste årene synes i dag veldig lite sannsynlig.

Mens forbruksbankene tilbyr lånekundene sine «bare skyhøye renter», uansett hvor god betaler man er, skiller folkefinansiering de gode betalerne fra de dårlige. Men det er ikke bare forbruksbankene som tjener veldig gode penger på sine utlån, mange prosentpoeng av renten du betaler som lånekunde går til eksterne distributører og selgere av lån.

Den primære målgruppen for folkefinansiering er de kundene i forbruksbankene som basert på sin gode betalingsevne betaler en alt for høy rente. Ikke de som representerer en høy risiko, eller enda verre - ikke kommer igjennom kredittsjekken hos bankene.

Se aktuelle lån på markedsplassen til Kredd under.

Lyst til å lese flere innlegg som dette? Lik oss på Facebook!